Raskere læring med bruk av nettbasert og nettstøtter undervisning.

Det tok tid med denne oppgaven. Men når er en ferdig med et blogg innlegg på internett. Selv om jeg ikke trur det, kan mitt blogginnlegg leve sitt eget liv, etter at jeg er død. Poenget her at et blogg innlegg aldri blir ferdig, det kan leve sitt eget liv etter at det først er blitt publisert. Eller jeg kan få mye innspill, at jeg blir nødt til å skrive et nytt innlegg. En spennende tanke med tanke på deltakelse og praksisfelleskapet. For å lære noe om blogging innser jeg at jeg har blitt en liten blogger, det er er ifølge Østerud & Skogseth (2008, s39) ʺå lære noe handler derfor også om å bli en annen personʺ.

Det som slår meg relasjonene mellom oss mennesker forandrer seg. Med å gå til facebook gruppen våres møter jeg folk som jeg kjenner digitalt, men som jeg i det virkelige liv ikke kjenner. Den eneste relasjon er at jeg har møtt dem på den første samlingen, og vi har en faglig relasjon. Altså ukjent folk i tradisjonell forstand.

Jeg har en hypotese om at det å danne et lærerikt fellesskap går fortere på nett, enn det vil ha gjort å bygge gode kollokviegrupper i det virkelige liv. Det virker som en tør å stille direkte banale spørsmål, som jeg ikke er sikker på om jeg ville ha våget å stille i en kollokviegruppe. Jeg stilte et banalt spørsmål i facebook gruppa våres, om hva som er forskjellen mellom nettstøttet og nettbasert. Jeg fikk noen som var enig med meg at det er vanskelig å trekke skille, og jeg fikk en meget god forklaring som hjalp meg meget. Det viste seg seinere at spørsmålet ikke var så banalt, på nett var de to begrepene brukt mye om hverandre. Selv steder for høyere utdanning brukte de 2 begrepene om hverandre. Facebook gruppen er i utgangspunktet asynkron, men jeg faktisk funnet ut ting med engang ved å gå inn på gruppa. Gruppa har også synkrone trekk ved at en får opp varsler straks det skjer noe der. Når jeg leser eller skriver lytter jeg ofte til musikk, og har ofte fått opp plingen PGA aktivitet på facebook gruppen.

Vil en kunne lære fortere med å bruke nett. Støtte for det finner jeg i Manuell Castell verk, i følgen boken å være på nett.  

I likehet med med Bell legger Castells stor vekt på at informasjon og kunnskap er blitt hovedkilden til produktivitet i samfunnet, men i Castells’ analyse innebærer hastigheten og fleksibiliteten i digitale teknologier, som datamaskinen og internett, at den kunnskapsbaserte produktiviteten maksimers gjennom utbredelse av og tilvenning til teknologiene. Den høyt oppdrevne informasjons- og kunnskapsveksten er ledsaget av delvis nye former for kommunikasjon, i første rekke interaktivitet( Å være på nett. 2008, s 20)

En annen ting med virtuell læringsfellesskap er at en nettstudent har mulighet være student heltid, og ikke er begrenset av å være i klasserommet. Meaningful Learning with Technology sier ʺCollaborating and conversing on meaningful topics outside the regular school day gives students a chance to dig deeper and establishes a classroom community that exists beyond one class periodʺ ( Jane L Howland, David Jonassen, Rose M. Marra. 2012, s.95).

Det virker som ting blir kortere og mer presist med å bruke nett. Jeg har erfart at enkelte gruppe medlemmer har evnen til å forklare vanskelige evner kort og presist. Gudmund Hernes hadde et poeng med å si ʺjo kortere, jo bedreʺ. 

Så didaktikken når det gjelder hvordan, bør ta inn over seg mulighetene nettet gir i forbindelse med høyere utdannelse. Det ligger enorme muligheter i bruk av nett når det gjelder etterutdanning. Jeg synes våres studie i nettbasert pedagogikk har vært meget godt siden det startet opp som nettstøttet undervisning, og har blitt rent nettbasert undervisning. Jeg lurer på hvordan våres nettsamtaler hadde blitt hvis kurset hadde startet opp rent nettbasert. Vil det ha vært vankeliger å startet en nettsamtale med personer en aldri har møtt før?.

Litteratur liste

Meaningful Learning with Technology

Jane L Howland, David Jonassen, Rose M. Marra (2012). Pearson

Å være på nett. Kommunikasjon, identitets – og kompetanseutvikling med digitale medier

Svein Østerud,  Egil Skogseth (2008). Cappelen akademiske forlag.

Tekst2null nettsamtalens spillerom

Jan Hoem og Ture Schwebs (2010). Universitetsforlaget