Raskere læring med bruk
av nettbasert og nettstøtter undervisning.
Det tok tid med denne
oppgaven. Men når er en ferdig med et blogg innlegg på internett. Selv om jeg
ikke trur det, kan mitt blogginnlegg leve sitt eget liv, etter at jeg er død.
Poenget her at et blogg innlegg aldri blir ferdig, det kan leve sitt eget liv
etter at det først er blitt publisert. Eller jeg kan få mye innspill, at jeg
blir nødt til å skrive et nytt innlegg. En spennende tanke med tanke på deltakelse
og praksisfelleskapet. For å lære noe om blogging innser jeg at jeg har blitt en
liten blogger, det er er ifølge Østerud & Skogseth (2008, s39) ʺå lære noe
handler derfor også om å bli en annen personʺ.
Det som slår meg relasjonene
mellom oss mennesker forandrer seg. Med å gå til facebook gruppen våres møter
jeg folk som jeg kjenner digitalt, men som jeg i det virkelige liv ikke
kjenner. Den eneste relasjon er at jeg har møtt dem på den første samlingen, og
vi har en faglig relasjon. Altså ukjent folk i tradisjonell forstand.
Jeg har en hypotese om
at det å danne et lærerikt fellesskap går fortere på nett, enn det vil ha gjort
å bygge gode kollokviegrupper i det virkelige liv. Det virker som en tør å
stille direkte banale spørsmål, som jeg ikke er sikker på om jeg ville ha våget
å stille i en kollokviegruppe. Jeg stilte et banalt spørsmål i facebook gruppa
våres, om hva som er forskjellen mellom nettstøttet og nettbasert. Jeg fikk
noen som var enig med meg at det er vanskelig å trekke skille, og jeg fikk en
meget god forklaring som hjalp meg meget. Det viste seg seinere at spørsmålet
ikke var så banalt, på nett var de to begrepene brukt mye om hverandre. Selv
steder for høyere utdanning brukte de 2 begrepene om hverandre. Facebook
gruppen er i utgangspunktet asynkron, men jeg faktisk funnet ut ting med engang
ved å gå inn på gruppa. Gruppa har også synkrone trekk ved at en får opp
varsler straks det skjer noe der. Når jeg leser eller skriver lytter jeg ofte
til musikk, og har ofte fått opp plingen PGA aktivitet på facebook gruppen.
Vil en kunne lære
fortere med å bruke nett. Støtte for det finner jeg i Manuell Castell verk, i
følgen boken å være på nett.
I
likehet med med Bell legger Castells stor vekt på at informasjon og kunnskap er
blitt hovedkilden til produktivitet i samfunnet, men i Castells’ analyse
innebærer hastigheten og fleksibiliteten i digitale teknologier, som
datamaskinen og internett, at den kunnskapsbaserte produktiviteten maksimers
gjennom utbredelse av og tilvenning til teknologiene. Den høyt oppdrevne
informasjons- og kunnskapsveksten er ledsaget av delvis nye former for
kommunikasjon, i første rekke interaktivitet( Å være på nett. 2008, s 20)
En annen ting med virtuell læringsfellesskap er at
en nettstudent har mulighet være student heltid, og ikke er begrenset av å være
i klasserommet. Meaningful Learning with Technology sier ʺCollaborating and conversing
on meaningful topics outside the regular school day gives students a chance to
dig deeper and establishes a classroom community that exists beyond one class
periodʺ ( Jane L Howland, David Jonassen, Rose M.
Marra. 2012, s.95).
Det virker som ting
blir kortere og mer presist med å bruke nett. Jeg har erfart at enkelte gruppe
medlemmer har evnen til å forklare vanskelige evner kort og presist. Gudmund
Hernes hadde et poeng med å si ʺjo kortere, jo bedreʺ.
Så didaktikken når det
gjelder hvordan, bør ta inn over seg mulighetene nettet gir i forbindelse med
høyere utdannelse. Det ligger enorme muligheter i bruk av nett når det gjelder
etterutdanning. Jeg synes våres studie i nettbasert pedagogikk har vært meget
godt siden det startet opp som nettstøttet undervisning, og har blitt rent
nettbasert undervisning. Jeg lurer på hvordan våres nettsamtaler hadde blitt
hvis kurset hadde startet opp rent nettbasert. Vil det ha vært vankeliger å
startet en nettsamtale med personer en aldri har møtt før?.
Litteratur liste
Meaningful Learning with Technology
Jane L Howland, David
Jonassen, Rose M. Marra (2012). Pearson
Å være på nett.
Kommunikasjon, identitets – og kompetanseutvikling med digitale medier
Svein Østerud, Egil Skogseth (2008). Cappelen akademiske
forlag.
Tekst2null nettsamtalens spillerom
Jan Hoem og Ture Schwebs (2010).
Universitetsforlaget
